Da kan vi i scrappegarasjen endelig fortelle dere en fantastisk nyhet! Vi har kapret en kjempe dyktig scrapper til å være med i vårt design team.
Nemelig Christin Grønnslett!
.jpg)
Hvem er jeg ??
Christin Grønnslett heter jeg, 1974 modell som bor i Røyken med mann og barn (07 og 09 modeller). Ved nærmere ettertanke kan man jeg har drevet med scrapbooking sett med nåtidens trenders øyne siden 80-tallet. Det begynte med Pusur skoledagbøker som ble fylt med bilder og minner, til jeg lagde egne bøker, til videre å klistre inn bilder, klistremerker og minner i album fra gymnaset og folkehøyskole på midten av 90-tallet. Det var likevel først i 2002 at jeg oppdaget scrappepapir. Jeg hadde bodd en periode i USA og ville lage album fra alle reisene og i Tønsberg hadde de begynt å selge masse 12x12 ark på en bokhandel. Dette var noe jeg ville drive med. Dessverre ønsket jeg meg masse ting før jeg følte jeg kunne begynne på albumene – og jeg bestilte masse rart fra USA på nettet… Jeg ble aldri ferdig med noe album, verken fra da eller fra andre reiser….. Og jeg har masse klistremerker og annet igjen fra mine scrappeår. Jeg fikk eget scrapperom i 2007, men jeg var ikke å veldig produktiv, det var vanskelig å bli motivert til å scrappe alene. En helt ny verden åpnet seg da for meg i 2008 når jeg flyttet til Umeå (hadde da allerede bodd i Sverige i 6 år) og jeg kunne gå på mine første scrappetreffer og se andre scrappe, jeg ble litt aktiv på forum og ikke minst jeg begynte å finne utfordringer på nettet. Fra da datteren ble født i 2009 begynte jeg å scrappe litt hver dag – og jeg har ikke sett meg tilbake.
Scrappestil
I scrappekjelleren sitter jeg de fleste dagene i uke og scrapper litt etter at ungene har lagt seg litt. Jeg hater å sitte stille og se på tv, foretrekker heller kreative sysler. Jeg startet som en «clean and simple» scrapper med cardstock, litt mønstrede papirer, litt dekorasjoner og ingen blomster. Det som har forandret seg på alle disse årene er at jeg har beholdt litt av renheten i fargebruken, jeg liker ikke å blande veldig mange farger, jeg liker ikke skitne farger og jeg foretrekker fortsatt cardstock som bakgrunn, nå mest hvit, og jeg klarer fortsatt ikke å fylle en hel side med papir og dekorasjoner. Det som har endret seg er bruken av teknikkprodukter. Jeg gikk fra forsiktigt å spraye mister på sidene, men fant ut at det ble veldig grisete og har derfor utviklet en stil hvor det ikke gjør noe at skrivebordet er fullstendig overlesset av ting, litt dråper av mist gjør ikke stor skade. Jeg begynte å scrappe for å dokumentere, men det har jeg på en måte for lengst hoppet bort fra. Jeg liker å scrappe uttrykk, leke med farger og kombinere det med fine ark. Jeg scrapper bare for meg selv, og vil ungene mine ha albumene mine når de blir store – ja vær så god, men jeg har ikke en gang vurdert å sette alle sidene i album. Det er altfor mange. Jeg liker heller ikke å scrappe typiske temaer. Jeg har den holdningen til scrappboking at det skal være morsomt, det skal ikke føles som stress eller press. Noen vil kanskje si det er en motsigelse med at jeg de siste årene har hatt masse scrappeoppdrag, men jeg har konkurranseinnstinkt. Jeg liker å vinne, og jeg liker å bli bedre og det blir man i team og jeg liker å være med på scrapputfordringer. Som med team og scrappekonkurranser på nettet ser jeg på scrapping som med trening, man må scrappe mye for å utvikle seg. Jeg liker å scrappe mye og jeg forsøker hele tiden å utvikle meg til å bli en bedre scrapper og til å finne MITT scrappeuttrykk. Jeg har funnet «min stil» og den kan sees gjennom de fleste av mine kreative prosesser (og også hjemme – har hvite vegger), men jeg vet at jeg hele tiden kan bli flinkere, finne nye scrappere som inspirerer meg, og bli venn med nye scrappere. Det er også derfor jeg er her på Scrappegarasjen. Jeg vil gjerne bruke det jeg har opparbeidet meg av scrappeglede og dele det med dere.
Minner om stempel utfordringen som du finner her:)
Minner om stempel utfordringen som du finner her:)
